[Jeg har fått tillatelse av Tor Steine til å publisere dette notatet som forteller et viktig kapittel av norsk datahistorie. Se også epost fra Robert Cailliau om temaet. HWL]
Det har versert en spørrerunde på mail om hvordan Notis tastaturet til Tandberg terminalen ble utviklet - og av hvem. Her er mitt forslag til svar.
Opprinnelig ble ND maskiner levert med ulike terminaler, og redigeringen var linjeorientert. Det ble benyttet control-taster, dvs "ctrl-A" hadde en betydning som redigerte på det man hadde skrevet. Disse control kodene var felles for Sintran kommandoer og for den linjeorienterte editoren QED.
En gang tidlig rundt 1980 ble Notis lansert. Vi hadde lett litt rundt omkring, forkastet bl.a. en fremragende editor kalt EGG (Editor Gunnar Grape) som ble laget av en utvikler hos Karolinska Institutet i Stockholm. Årsaken var at han ikke ville forandre sine ctrl-taster til å være forenlig med Sintrans og QED, som kundene var vant til.
Til å begynne med kalte vi systemet ikke NOTIS, det var et navn som Dag Spilde kom på senere, og som øyeblikkelig slo rot. Vi kalte dem PED (for Program Editor) og TED (for Text Editor). De ble utviklet av Rolf Terje Kvam (tok betalt med maskinvare og ble senere grunnlegger av FICS) i tett samarbeid med oss på ND.
(Anekdote: Under et NOCUS møte i Sveits spurte CERNS sarkasme spesialist Brian Carpenter om det bare var antall bokstaver i alfabetet som ville begrense antall editorer fra ND. Til det repliserte jeg at vi ville omdøpe QED til DED....)
Robert Cailliau på CERN laget så en Text Formatter, Report (han utviklet senere WWW sammen med Tim Berners Lee, om noen lurer på hvorfor NOTIS koder og http-koder ligner sterkt på hverandre), som man kunne trigge fra TED, og som kunne produsere lange dokumenter med automatisk sidenummerering, rett høyremarg, sentrering av tekst, innholdsfortegnelse, osv. Modellen var Runoff som gikk på Digital sine maskiner.
Martin Standley (med fortid fra CERN - og som fikk Robert til å lage text formatter) laget så et Inspect program, der man kunne betrakte og kontrollere det ferdige resultatet. TED knyttet disse programmene sømløst sammen. Stig Nyberg bidro med en macrogenerator for fletting av brev etc.
(Anekdote: Opplæring av salgsavdelingen startet med at vi sendte et meningsløst brev til alle selgerne vi kom på, med personifisert navn, signatur, avdeling og tittel. Det førte til øyeblikkelig tent interesse hos selgerne, som straks videreformidlet til kunder. Instant suksess!!)
Som redigering i de skjermorienterte applikasjonene, deriblant de nye editorene, ble fortsatt de samme control kodene brukt. Dette kunne skape problemer da ulike skjermer hadde ulike reaksjoner på disse kodene. Da Notis slo an, øket terminalsalget, spesielt Tandberg terminalene. Da TDV 2200 kom, ble det en fantastisk kombinasjon. Norsk Data's utfordring ble at enkelte firma spesialiserte seg på å selge TDV 2200 til våre kunder, til lavere pris.
Jeg er rimelig sikker på at det var jeg som hadde ideen til å lage et eget NOTIS tastatur, og laget en skisse. Har en erindring om at dette skjedde i haven hjemme på Gjettum. Som ofte ellers i ND ble ideen diskutert i det vide og brede blant de som ideen fenget hos, og både Carol Ann Stendahl, Arne Hamre og ikke minst Ragnar Sturzel var involvert, sammen med undertegnede. Har jeg glemt noen, er det ikke med hensikt.
Vi brukte mye tid på å finne frem til så få taster med spesialtegn, symboler, tekst som mulig, slik at internasjonalisering skulle være enkelt og produksjonskostnaden hos Tandberg billigst mulig. Vi sikret også enerett til dette tastaturet hos Tandberg. Tilsvarende løsninger fikk vi hos Facit, som laget en spesialversjon for NOTIS (billigmodellen).
Så jeg gikk til Harald Eide og funderte på hvordan vi skulle få alle programutviklerne til å bruke de nye tastene, og bruke dem på ensartet måte, Han hadde øyeblikkelig en glimrende løsning. I stedet for å skrive en omfattende utviklerspesifikasjon (som jeg foreslo), fikk alle utviklerne en TDV 2200 med NOTIS tastatur. Sammen med intern selvjustis sikret dette at alle programmer brukte tastene på mest mulig lik måte, selv om programmenes funksjoner ellers var ulike.
Vi fikk tilbake praktisk talt ALT terminalsalg, og kunne i flere år prosedere salgsargumenter om at mens man som IBM kunde (f.eks) måtte ha en diger og kostbar 3270 terminal til databehandling på skrivebordet, og en egen tekstbehandler ved siden av om man vil gjøre begge deler, hadde våre kunder bare en særdeles elegant og effektiv felles TDV 2200 som bare opptok litt plass på skrivebordet og var mer effektiv enn andre løsninger.
Som man ser var flere involvert i både spesifikasjons og designprosessen, og det riktigste er å dele æren for produktet. Ragnar Sturzel skrev så NOTIS WP i NDs eget PLANC utviklingsspråk (som i sin tur var laget av bl.a. Trygve Matre, som også laget det meste av Sintran, og Arne Lindberg - etter hukommelsen). NOTIS WP kombinerte TED, Text Formatter og Inspect i ett og samme program, og var et gigantisk skritt videre for ND.
Under utviklingen av NOTIS-WP var det også jevnlige diskusjoner om hvordan man kunne lage så effektive funksjoner som mulig, og det er ingen tvil om at denne utviklingen og den endelige utformingen av tastaturet gikk hånd i hånd. Det er ikke uten grunn at jeg har et slikt NOTIS tastatur hengende på veggen i hjemmekontoret.
Per Engstrøm stilte så opp hva vi kalte NOTIS konseptet, som ble brukt for å vise hvordan de ulike programmene hang sammen og øke salgbarheten. Felles for alle var et felles User Environment, dvs samme tastatur med samme funksjonalitet i programvaren bak. For å lette dette for brukere og programutviklere ble VTM utviklet (Virtual Terminal Manager). se vedlagte bilde.
Kombinasjonen ble en klar vinner, som senere ble tatt igjen og overgått av Windows funksjonaliteten.
Håper dette er en komplett fremstilling, selv om det kan halte noe i tidsrekkefølgen.