Audun Engh

1948 - 2023

Audun Engh har forlatt oss etter et langt og rikt liv. Audun var fest og alvor, kaos og struktur, global og lokal. Han var mye for mange. For meg var han mest av alt motstandsmannen som startet et opprør mot modernistisk arkitektur. Jeg er stolt medlem i kompani Engh.

Jeg husker dagen jeg traff Audun. Det var på Lorry 23. august 2002. En uke tidligere hadde jeg registrert nettnavnet stoppblokk.no for å starte en internett-basert kampanje mot flere høyblokker i Oslo. Jeg ble fortalt at jeg burde ta en prat med Audun Engh og Erling Okkenhaug, to veteraner innen før-internettsk motstand mot skjemmende bygg. Christian Sømme var også med.

Møtet endret mitt liv. Jeg oppdaget at jeg spiste lunsj med selveste «Josef S» fra Gateavisa, han som hadde dissekert søplesekkene til Gro og Kåre. Det var langt fra Halden til Hjelms gate 3 på 1980-tallet, men vi leste det Josef S skrev.

Audun inkluderte meg generøst i sine sirkler, og sine epost-utsendelser. Han var god til å lage fester, og jeg fikk være med og treffe selveste Prince Charles. Audun var også flink til å delta på fester, og mange av bildene er tatt i festlig lag på nyttårsfeiringer i Drammensveien. Ebba stråler også på bildene.

Audun var også god til å inkludere mennesker gjennom turene han organiserte. Cuba, Berlin, og Transilvania er steder som fikk nye besøkende gjennom Auduns reisebyrå. På malerkurset i Transilvania i 2011 viste han fram en uventet side av seg selv: som maler var han minimalist, nærmest en non-figurativ kunstner.

På lokalplanet var Audun leder av Gimle Vel. Selv satt jeg i Skarpsno Vel, rett nedenfor. Vi jobbet alle for vern av området, og det virket fornuftig å slå oss sammen. Og hvorfor ikke da også innlemme Frogner? Audun var en strateg, som bygde voksende aktivistiske økosystem med små midler, og et stort hjerte.

Motstanderne hans hadde betydelig mer ressurser. Utbyggere, Plan og Bygg, og arkitektene som representerte dem fikk gjennomgå. Audun pakket ikke meningene i silkepapir. Han kjempet en heroisk kamp mot dogmatiske autoriteter og hadde ikke tid for høflige fraser i ordskiftet. Artikkelen om motstandsmannen gir et godt bilde av kampen han sto i.

I slike kamper er man dømt til å tape mange slag. Munch-museet ble bygget. Vi fikk ikke Tyrihans-kiosken til Frogner. Og Jens Book-Jenssen har ennå ingen statue i Bygdøy Alle. Men vi vant noen slag. Reklametårnene er borte. Kastanjetrærne i Bygdøy Alle står fortsatt. Og viktigst av alt: Arkitekturopprøret har vekket nye generasjoner.

Arkitekturupprøret var en svensk nyskapning i kampen mot modernisme. Audun plukket det opp i august 2016 og rapporterte til oss andre at svenskene hadde 11.000 følgere på Facebook! Og at de delte ut en nidpris til det styggeste nybygget! Kunne vi få til dette i Norge også? Han startet den norske Facebook-gruppen i 2017 og den fikk rask vekst. Særlig etter at Saher Sourouri og Erik Holm kom med. Og i 2021, etter tenketid og pandemi får vi også til en prisutdeling i regi av det norske Arkitekturopprøret. Vi premierer både det styggeste og det vakreste bygget. Vi er motstandsmennesker, men ønsker også heie fram dem som bygger vakkert.

Audun var dessverre ikke i salen ved prisutdelingen i 2021, og heller ikke i 2022. Men han fulgte nøye med fra sykesengen. De siste årene var fysisk vanskelige, men likevel et langt seierstog for idéene han kjempet for.

Jeg traff Audun for siste gang på Ila sykehjem 17. februar 2023. Da var det vanskelig å forstå hva han sa, men sammen med Lars Lindstad så vi på film fra Leningrad og Tallinn som Audun hadde laget på 80-tallet. Senere fikk han den digitalisert og lastet opp. Han var god til å ta vare på minner og dele dem med alle.

Jeg får ikke spurt Audun om det er greit at jeg publiserer bilder jeg har tatt av ham. Men jeg er trygg på at Josef S bifaller.