Håkon Wium Lie

Det er omlag 36 personer i Norge som har Håkon som første fornavn og Lie som etternavn. Jeg er en av dem. Det hender noen av oss treffes. Etternavnet kommer fra Sotra. Mellomnavnet er dansk fra langt tilbake; landsbyen Vium ligger smukt til på Jylland. Selv vokste jeg opp i Halden, Nordens Salzburg.

Jeg har brukt datamaskiner siden 1980 og er fortsatt fascinert av hvordan de kan forbedre våre liv på interessante måter. Det er viktig at flest mulig har tilgang til mest mulig på nettet. Særlig mener jeg offentlige data skal være offentlige. Noen av oss startet Piratpartiet i 2012 for å kjempe for dette. Der var jeg partisekretær det første året. Når man heter Håkon Lie er man partisekretær.

I 1994 utviklet jeg et dataspråk som heter Cascading Style Sheets. CSS gjør det mulig å bruke fonter, farger og typografi på nettet – liksom typografer og formgivere har gjort på papir i hundrevis av år. I dag er CSS en av de tekniske grunnpilarene på nettet og mange steder arrangeres egne CSS-konferanser. Der synes jeg det er stas å delta og fortelle om hvordan og hvorfor CSS startet. Ofte viser jeg bilder av Gutenbergs trykte bibel. Etter mer enn 500 år vet vi forsatt hvordan vi skal lese den boken, selvom latin er vanskelig og fonten litt rar. Jeg tipper CSS-koden vi skriver i dag også kan leses om 500 år.

I dag leser vi det meste på skjermer, men jeg tror papirbøker også vil være med oss i framtiden. Jeg jobber for at CSS skal bli best på å lage bøker og er styreleder i selskapet bak Prince. Kanskje har du allerede lest en bok laget av Prince? Hvis ikke kan du se på en av mine.

Fra 1999 til 2016 var jeg teknologisjef i Opera, som lager nettlesere for alle slags dingser. Jeg er stolt over at Opera klarte å få 350 millioner brukere mens jeg var der – mange av dem på enkle telefoner med smal båndbredde. I 2015 testet jeg Opera i krevende omgivelser. Kon-Tiki2-ekspedisjonen seilte balsaflåter fra Callao i Peru til Påskeøya. Det ble en episk tur for håkontiki og resten av mannskapet. Jeg var teknologisjef ombord og sørget for vi hadde nok strøm og internett.

I 2023 var jeg med vikingskipet Saga Farmann nedover Donau. Elektriske motorer gav oss kraft, men gjallarhornet måtte håndteres manuelt.

Jeg er også glad i opera på scenen. Jeg trives særlig godt i salen med Wagner på programmet. Å oppleve Ringen er en en stor opplevelse, nesten et høytidelig rituale. Jeg liker også andre ritualer: hoppe fra 10-er'n hver sommer, gå i kirken på søndager, feire nyttårsaften, klatre i masten på Christian Radich, danse på Operaballet og plante trær.

Særlig liker jeg å plante epletrær. Vi kan ikke dyrke alt her oppe i nord, men eplene blir gode og vi kan lage saft og sider. I 2012 plantet vi økologiske epletrærSoli Eplegård og i 2014 ble den første frukten presset. I 2017 vant vi en gjev premie for å ha laget den beste blandingsmosten i Norge. Blandingmost betyr at man blander epler av forskjellige sorter, på eplegården dyrker vi Aroma, James Grieve og Rubinstep. Og i 2020 vant vi igjen!

Ikke langt fra eplegården ligger Ryde & Berg orgelbyggeri. Der startet Jan Ryde produksjon av orgel på 80-tallet og mer enn 100 fantastiske instrumenter har blitt produsert siden dengang. Da Jan trappet ned i 2018 trappet jeg opp og kjøpte bedriften. Bachs orgelverk er et høydepunkt i vår sivilsasjon, noe tegnefilmene «Det var en gang et menneske» viste oss. Å fortsette et annet menneskes livsverk er vanskelig, men det er flinke fagfolk på byggeriet og vi trenger dem for å ta var på orgelkulturen i Norge.

Jeg bor i en gammel og vakker del av Oslo hvor man stort sett er forskånet fra etterkrigsarkitektur. Dersom vi skal lage byer hvor folk trives bør vi bygge tradisjonelt, med gjenkjennbare former, menneskelige størrelser, og fasader man kan ta på. Jeg er aktiv i Fortidsminneforeningen og Arkitekturopprøret.

Da Hafslund og JCDecaux utplasserte lysreklametårn på fortauene våre i 2005 startet jeg aksjonen stans!no. Nå, mer enn 15 år senere har reklametårnene endelig blitt fjernet. Noen ganger slår løper tårn.